www.vildmannsklubben.com

Tekst Jørn Novik, Foto: Kenneth Nordland Johansen

Det ble til slutt klart at det ble kun 3 av Vildmannsklubbens medlemmer som kunne dra på fisketur grunnet ferieavvikling. Men vi, Morten Øvergård, Kenneth Johansen og Jørn Novik, dro på tur med godt mot og høye forventninger. Etter å ha kjørt en god stund, var vi endeligfremme ved parkeringsplassen og kunne hive sekkene på ryggen for å begynne oppstigningen til vannet.

Vi hadde tunge bører, alt som man må ha med seg og alt det andre som man egentlig ikke trenger å ha med gjorde at vi fort ble litt møre i lårene. Men vi byttet litt på å bære lavvoen, hadde noen pauser og etter et par timer kunne vi endelig se vannet.

Vi ble ganske oppglødde da vi så at det ikke var noen andre som hadde tatt vår faste leirplass. Sola skinte, det var fin temperatur og ingen plagsomme insekter.En svak bris gjorde vannflaten grå med små krusninger. Ypperlig fiskevær. Etter at vi hadde slått leir, sanket ved, tent bål og fått opp lavvoen, gikk resten av kvelden med til å nyte god drikke og fortellinger fra tidligere fisketurer.
Det ble så fisket litt ut på natta, men med 0 i resultat.

Lørdags morgen var vi tidlig oppe i sol og fin temperatur og ca. kl. 0813 slo den første fisken til. Og den kjentes stor ut. Med 0,18 i nylon kjente jeg at her måtte hodet holdes kaldt om denne fisken skulle berges. I begynnelsen var den ganske rolig og bare vandret fra side til side, mens jeg prøvde å slite den ut. Etter noen minutter tenkte jeg at jeg skulle dra den forsiktig mot land. Jeg stod en meter ute i vannet og fikk sveivet den sakte mot meg. Men akkurat da jeg skulle dra den forsiktig inn på stranda, var det akkurat som om den fant ut at dette ville den overhodet ikke og raste ut mot åpent vann. Jeg hadde heldigvis stilt bremsen riktig på snella så fisken slet seg løs ikke i utraset. Dette gjentok seg fire ganger. Så endelig fikk jeg fisken inn på grunt vann igjen. Jeg bøyde meg ned og fikk satt tommelen og langfingeren inn fra hver sin side i gjellene på fisken og med en sten noen ganger i hodet, var den blitt helt rolig.

Jeg var blitt helt skjelven og kjente at jeg hadde sikkert 200 i puls. Ørreten, et nydelig eksemplar på 3 kg lå foran meg i lyngen. Jeg kunne ikke gi meg. Kastet ut spinneren igjen og etter noen få kast hugg det til igjen. Denne kjentes mindre ut. Det ble ikke særlig slit for å få denne i land og den forlot også denne verden med et par slag i hodet. Denne var på ett kg. Kastet så noen kast til men ikke flere napp.

Til lunch ble det selvfølgelig servert stekt ørret med rømmesaus med brød til. Himmelsk godt.

Utpå dagen var det Mortens tur til å få opp et prakteksemplar av en ørret på nesten ett kg. Det ble flere napp, men det gikk ikke vår vei etter dette, fiskene satt løst og kom seg unna. Da ble det mye mer fristende å nyte finværet med kalde pils og en liten blund i lyngen.

Til middag lagde vi oss en nydelig viltgryte av 2 pk. renskav, 10 sopp, en løk, to pk viltsaus og to pk. matfløte samt 2 pk potetmos laget i kaffekjelen.

Det ble fisket en del utover kvelden på lørdag og søndags morgen, men ikke flere fisk. Utpå formiddagen på søndag pakket vi ned og begav oss nedover mot bilen.

En helt utrulig fin tur, med sol og varmt hele helga.